Etter å ha besøkt "Happy" for første gang i Västerås en januar dag 97 gledet vi oss til å få henne hjem. De 14 dagene det skulle ta før vi skulle hente henne var lange selv om vi hadde bilder av henne som ble gransket opptil flere timer om dagen.
Den som var mest spent var Laila, hun hadde ikke hatt anledning til å være med til Västerås å se henne første gang og hadde heller ikke anledning til å bli med når hun skulle hentes. Selv om jeg reiste de 42 milene alene til Västerås gikk tiden fort.
Jeg var fremme tidlig på formiddagen, og vertskapet ved AlfaLyans kennel tok godt imot meg. Der var alt klappet og klart slik at de skulle få god tid til å ta forvell med valpen som skulle emigrere til Norge. Jeg glemmer ikke Camilla og Per-Olof`s blikk der de vinket adjø til oss sent på ettermiddagen, ville de få se sin lille øyesten igjen, hun reiste jo så langt? (Tankene de hadde har jeg nå selv fått erfare etter at "Happy" selv har hatt et valpekull)
Reisen hjem gikk smertefritt hun slo seg til ro og sovnet etter 3 km, og sov det gjorde hun hele vegen hjem, kun avbrutt av et par lufteturer.
Der hjemme ventet Laila og Ken spent, det hadde jo blitt mørkt alt, hvor blir det av dem?
Endelig var vi hjemme, spenningen var til å ta og føle på, hvordan ville hun reagere på sitt nye hjem. Døren ble åpnet og hun skjente i vei rett inn i stuen, så ut på kjøkkenet hvor Laila satt med et griseøre til henne, tok øret og skjente inn på teppet sitt som hun hadde lagt på i bilen hele vegen hjem fra Västerås. På det teppet lå hun hele kvelden, bortsett fra et par små inspeksjons turer rundt i sitt nye hjem.
"Happy" begynte tidlig med litt dressur "på lek nivå" hun var 2,5 mnd da vi første gang var på hundeklubben for å bli kjent og "lære" litt av andre, og det drøyde ikke lenge før hun var en av dem. Hun lærte også tidlig å gå spor, og 12 mnd gammel var hun med på appell cup for første gang. Hvordan det gikk! Som det pleier når eieren er nervøs og man har en signal kjenselig hund. Det var da bedre å gå hjem syntes hun. Derfor kan jeg si til dem som trener lydighet med en RR: fortvil ikke dere vet at hunden deres kan, det vet dere fra treninger, der er de som regel en av de flinkeste, så fortsett å tren men tren også konkurranse slik at du som eier ikke føler så stort press som igjen smitter over til hunden når det virkelig gjelder. Selv var jeg ikke nervøs under spor delen som jeg viste hunden mestret i alle situasjoner, men røk ut på lydighet da min nervøsitet smittet over på "Happy".
Mai mnd. 97 reiste vi til Ljungbyhed i syd Sverige hvor SRRS hadde sin spesial 97.
Turen ble belønnet med BIM Valp og vi var for fult hektet på utstillinger.
Turen ga oss også anledning til å lære ekstremt mye om RR, noe jeg også anbefaler andre RR interesserte.
"Happy" fikk også treffe igjen sin mamma, bestemor, og oldemor der. Hun fikk også treffe "Cosmopilot" som var årsaken til at Ken bestemte seg for at det var en hannhund han skulle ha.
Den som var mest glad for å se "Happy" var Camilla, nå så hun selv at "Happy" ikke led noen nød.
Etter flere utstillinger med kun 1:priser har nå "Happy" blitt NS UCH Norsk og Svensk UtstillingsChampion
- HD/AD ua
- fulltandad i ett korrekt saxbett
- Mentalbeskriven Hund
- Godkänd skott
- Norsk och Svensk utställnings Champion
- Kull A: e: SNUCH Haibas Æddy ( A-kullen )
- Kull B: e: SUCH Marsabit Melikora ( B-kullen )
- Kull C: e: Reijan Zoah Zejak ( C-kullen )
